about me

ink

IMG_3476 copy1

IMG_3484 copy

IMG_3471 copy

I to år har jeg planlagt å tatovere meg, og det har hele tiden vært dette motivet som har vært i fokus. En løve er et sterkt dyr med mye mot. Etter et liv fylt med sykdom, en psyke som ikke alltid har vært på min side og en god del nedturer så står jeg fortsatt oppreist, og det er dette løven betyr for meg. Den skal minne meg på å fortsette uansett hva, i tillegg til å minne meg på kampene jeg allerede har vært gjennom. I tillegg til at den er jævlig fin å se på. Nå skal den leges, også skal jeg vise den frem til hele verden i sommer når jeg kan gå kledd i tanktops og bikini. ♥mamma og pappa, ikke hat meg♥

den harde sannheten

Jeg har egentlig aldri hatt et ønske om å dele så mye av meg selv på denne bloggen (med bare noen få unntak), men med tanke på det store og utrolig flotte fokuset det har vært på temaet mobbing i det siste vil jeg gjerne få delt noen ord om denne saken.

For jeg har opplevd mobbing. Ikke bare en gang, men flere ganger gjennom oppveksten, og synes det nå er på sin plass å få delt noe angående dette et sted. For jeg bærer ingen nag, jeg har det helt ok nå og er på ingen måte ute etter at folk skal synes synd på meg. Men det har satt sine spor i meg.

Det hele startet på barneskolen hvor jeg alltid var sær og rar i forhold til mange andre. Jeg hadde mine venner, men fant aldri helt en plass å være. Dette var før jeg møtte bestevenninnen min i 3. klasse og endelig hadde en jeg hadde det sykt gøy med. Vi fikk også en tredje venninne som vi elsket å være med. Innad i vår lille triogjeng var det ikke alltid fryd og gammen, men faen vi hadde det gøy sammen. Problemet var bare at de andre i klassen, de «populære» og de store gjengene aksepterte oss aldri helt. Vi fikk aldri invitasjoner, vi ble kalt ting bak ryggene våre og folk var ikke alltid like snille. Dette gikk i og for seg veldig greit med tanke på at vi i hvertfall hadde hverandre. Dette foregikk frem til noe skjedde da jeg var 10 år som gjorde at jeg plutselig ikke visste hvor jeg hadde disse to. Det endte med to år hvor jeg sto alene i friminuttene, ikke ble invitert i bursdager og aller verst, jeg måtte høre daglig drittslenging om meg selv. Dette både direkte på telefon, eller av folk i klassen. Til slutt hadde jeg ikke lyst til å gå på skolen mer, og gråt som en baby hver dag. Mamma og pappa prøvde så godt de kunne, men jeg ønsket ikke at de skulle ta større grep om saken enn det de gjorde, i frykt for å bli kalt svak. Alt dette gjorde at jeg gledet meg sinnsykt til å begynne på ungdomsskolen.

Det viste seg at jeg hadde all grunn til å glede meg. Endelig hadde jeg en ny klasse, ny lærer og til slutt flere nye venner. Ting gikk sykt bra. Jeg fikk endelig vist at jeg dugde, og at til og med jeg hadde en del rare men positive sider. Jeg fikk dessverre ikke opplevd mye av ungdomsskolen siden jeg ble syk, og måtte holde meg mye hjemme, men jeg fikk meg dritgode venner og ting funket. Nok en gang gledet jeg meg til å gå videre, og begynne på VGS. Men dette fordi jeg endelig hadde troen på meg selv.

1. klasse på VGS gikk over alle forventninger, jeg fikk venner på null komma niks. Jeg gjorde det dritbra skolemessig. Jeg var nesten aldri syk, begynte til og med å trene fast. Jeg fant rett og slett litt ut av hvem jeg var. Men i tillegg til dette ble jeg også veldig god på å si ting rett ut og kanskje ikke alltid tenke meg like godt om, og dette funker ikke alltid i noen sammenhenger. Derfor skjedde det mye for litt under ett år siden, som til slutt endte med at jeg hoppet av skolegangen min, og nå sitter her i dag og gjør resten av videregående som privatist.

Jeg bærer fortsatt sår fra tiden på barneskolen, og derfor kan det hende at vinteren ble for hard for meg. Men samtidig vil jeg bare si ifra at folk skal tenke seg litt om. For det å stå helt alene og føle at hele verden går i mot deg, er ingen god følelse. Uansett. Vær så snill å tenk dere om ti ganger før dere går inn for å stenge noen ute. Av og til gjør vi alle feil, men ingen vet helt sikkert hvordan folk har det. Ord kan såre. Blikk kan drepe. Kalde skuldre kan knuse. Jeg for eksempel er så jævlig sprudlende, så sykt pratsom, og så sinnsykt energisk, men allikevel full av angst, nerver og tårer. Det skal så lite til før jeg bryter sammen. Panikken slår meg uten videre, og det å dra tilbake til skolen jeg droppet ut fra gir meg hjertebank og tårevåte øyne. Det tristeste er at jeg vet at dette ikke bare gjelder meg. 

Jeg skulle så gjerne ønske at det bare var jeg som kunne sitte igjen med den følelsen, da den er så jævlig og jeg ikke unner en annen sjel i verden å kjenne på hvor grusomme vi mennesker kan være mot hverandre. Derfor ber jeg dere alle på mine knær om å ta vare på de rundt dere, strekk ut en arm til de som trenger det, og gjør alt dere kan for at ikke mobbing, utestenging og drittslenging skal fortsette å være det problemet det tydelig er blitt til i dag.

Til slutt vil jeg ai at jeg ikke har noen problemer med noen av de som er nevnt her i teksten. Vi har ordnet opp, livet går videre og som sagt har jeg det vanligvis veldig bra. Folk gjør feil, og jeg har gjort mange, men ting ordner seg alltid til slutt. Livet blir fint igjen<3

Untitled-4

(stephen butkus)


(jeg kommer sterkt tilbake med bloggingen min i desember når jeg har fullført de 6 eksamnene jeg leser til for øyeblikket)

Q/A – answers

Jeg lurte på hvilke andre interesser enn mote du har? Jeg har utrolig mye annet enn mote jeg elsker å gjøre slik som å lese, ta bilder, finne ny musikk, lage mat og å trene.

Har du noen tips til hvordan man kan finne sin egen stil? vet det er mange som sliter med å finne en stil de liker og er tilfreds med. Jeg sier det samme som utrolig mange før meg har sagt. Gå i klesbutikker og kjøp akkurat det du synes er kult. Ikke tenk på hva andre vil si, fordi de har faktisk ingenting med hva du går kledd i. Det her er opp til deg, og ingen andre.

Har du noen tips til hvordan man lett kan piffe opp en kjedelig antrekk? Sko, leppestift eller en kul farge på neglene hjelper ofte.

Hva er det viktig å huske på når man jobber som modell? Og ikke være sjenert eller redd for å snakke med fremmede mennesker.

Var det stor forskjell å bytte fra eos 550d til det kameraet du har idag? Ja, det var en vesentlig forskjell i bildekvaliteten og på kvaliteten på selve kamerahuset.

Hvordan er din fotografihistorie? (Altså; hvorfor du begynte, når, hvordan du har utviklet deg osv.) Jeg begynte fordi jeg var kjempesyk og trengte en rolig hobby jeg kunne drive med når jeg ikke hadde energi til noe annet. Dette var i 2009 og siden den gang har jeg brukt utallige timer på å lære meg instillinger, redigeringer og teknikk selv. Jeg er hundre prosent selvlært, men har fått god hjelp av tumblr, pinterest og magasiner med inspirasjonen min. Det siste året har jeg hatt et mye større fokus på skolen, mote og på venner så jeg har ikke fått tatt så mange bilder, men nå har jeg heldigvis fått startet opp igjen og tar nå bilder for Heartbreak og Pholk.

DSC_0560_2_l copy_Anette Schive

Hva betyr fotografering for deg? Veldig mye.

Hva betyr mote og klær for deg? Ikke fullt så mye. Men jeg er jo selvsagt opptatt av det. Å si noe annet ville vært dumt.

Hvis du kunne bodd hvor som helst i verden; hvor ville det vært? Akkurat for øyeblikket hadde det enten blitt i København eller rett og slett i Oslo sentrum.

Har lagt merke til at du er blitt ganske tynn nå, er det pga. modell-jobber og slikt eller har du bare blitt sånn? Det har så absolitt ingenting med modelljobber å gjøre, og ingenting farlig heller. Jeg vet at dette ikke var ment som noe negativt, men jeg vil bare få sagt i fra en gang for alle hvor drit lei jeg er av at folk sine kropper skal bli kommentert og vurdert. Du har din kropp, jeg har min kropp. Ingen bør få høre at de er for tynne, ingen bør få høre at de er for tykke. Ingen andre enn en selv har rett til å gi sin mening til hvordan en ser ut.

Hva heter modellbyrået du er med i? Heartbreak

Hvilke land har du reist til, og hva er i så fall favoritt – stedet av dem? Blandt de jeg har reist til så må New York, Shanghai, København og Sør-Afrika være favorittene.

Kan du nevne 1-2 bøker du liker godt å lese? Looking for Alaska, Evig søndag og Just kids.

DSC_0592_2_l copy_Anette Schive

Hvordan har du det? Helt ærlig så har jeg det helt passe. Jeg har det ikke supert, og ikke forferdelig heller.

Hvilke linje går du på? Medier og Kommunikasjon

Hvilke tre ord beskriver deg best? Pratsom, sær og vanskelig

Hva vil du bli når du blir stor? Lykkelig

Hva pleier du å gjøre hver morgen? Lage soyalatte, spise frokost i sengen, plutselig få ekstremt dårlig tid, åpne skapdøren så halvparten av innholdet detter ut, finne noen klær, løpe ut døren og opp til bussen og så sove på bussen på vei til skolen.

Topp tre spillelister? let’s dance new york , Bottle Baby , something good

 

Answers pt.1

Hvordan trives du på Rosenvilde? Jeg har det helt supert på Rosenvilde for øyeblikket. Miljøet her er virkelig bra og lærerene er generellt veldig engasjerte. (Om det er noen fra Bærum eller Asker som er født i 1997 av blogglesererene mine anbefaler jeg dere virkelig og vurdere å begynne her!)

Hvor vil du helst reise? For øyeblikket vil jeg aller helst komme meg til Tokyo og Paris.

Kan du vise oss rommet og klesskapet ditt? Klesskapet mitt er i ville kaostilstander for øyeblikket så det kommer nok ikke til å bli vist på en god stund og rommet mitt er jeg ikke helt sikker på om hvor mye jeg vil vise av. Så kanskje en eller annen gang frem i tiden.

Hva inspirerer deg? Ansikter, blader, notatbøker, bilder, byer, kaffe og musikk.

Hva synes du er best med høsten? Fargene, klærne og at du kan tillate deg å bruke en hel dag på å ikke gjøre noen ting.

Jeg er 15 år å er modell i team models, jeg er 165 og syntes jeg er så liten å har ikke troen på meg selv! Jeg er veldig glad i å bli tatt bilder av men blir aldri helt fornøyd med meg selv. Kan du gi meg noen tips? Fortsett med det du gjør, nemlig å ha det gøy foran kameraet. Jeg blir aldri heller helt hundre prosent fornøyd med meg selv men når jeg vet at jeg hadde det gøy og fokuserer på det i stedet for alle problemene blir plutselig alt mye bedre.

Går det bedre med deg ang sykdom? Ja  :-) Veldig mye bedre faktisk.

Hvilke programmer du bruker når du redigerer bildene dine? Photoshop CS5 og CS6

Hva er dine fremtidsplaner? Har ikke noen konkrete ønsker men vil veldig gjerne bare være helt frisk og lykkelig. Er jeg det vil alt annet være bonus.

Er du fornøyd med livet ditt akkurat nå? Helt passe fornøyd.

Hvordan begynte du som modell? Jeg skulle ta noen bilder for Pholk og la ved link til bloggen min og da ville de gjerne møte meg også. Og slik begynte jeg litt som modell.

Hvem tar bildene av deg? Som regel er det jeg som tar bildene med selvutløser og stativ.

Om du kunne reist til hvem som helst sted i verden og bodd der i 5 år, hvor ville du valgt og hvorfor? For øyeblikket ville det vært Tokyo eller Shanghai. Rett og slett fordi jeg er lit småfascinert av asia og har lyst til å lære meg mer om kultren i de to landene.

Om du måtte velge nå, hvor mange barn ville du fått? Ingen.

Er du den eneste i familien din som ikke spiser kjøtt? hvis ja, hvordan går det når dere spiser middag sammen? Jeg er den eneste ja. Det går veldig fint faktisk. Mamma og pappa støtter meg veldig på valget mitt og vi har sammen funnet alternativer til veldig mange retter som jeg kan spise. I tillegg er jeg veldig for at ingen av de andre i familien skal bli veldig

Hvordan går du fram for og finne et outfit? Jeg våkner opp og går halvdød bort til skapet mitt (som er det mest kaotiske noensinne) hvor jeg drar ut noe som gjennom halvåpne øyne ser behagelig ut. Deretter kler jeg på meg dette og håper det ser greit ut. Haha.

Har du gjort noe med håret ditt? Hva har jeg ikke gjort med håret mitt hadde vært et mer passende spørsmål hehe. Neida, men jeg har bare ikke farget det siden i vår.

Hva liker du best – mote eller foto? Det blir som å velge mellom mamma og pappa – det går ikke.

Hva heter du på Polyvore? Hannalauridsen

Hvor lange skoledager har dere? Ca. 8 timer med skole daglig

Hvordan sminker du deg til vanlig? Jeg bruker ikke sminke til vanlig, men om jeg først skal gjøre noe så fikser jeg brynene mine, bruker litt leppestift og eventuelt litt øyenskygge. Maskara takler jeg ikke haha.

Når begynte du å kle deg sånn som du gjør nå, eller har du alltid gjort det? Hahah, dere skulle sett meg i 7. klasse. Da var det joggebukser og store t-skjorter som gjaldt. Jeg begynte vel å gå med litt sånne klær jeg bruker i dag i 9. klasse, men det har endret seg mye siden den gang også.

i know it’s pretty superficial and well weird, but your figure is absolutely LOVELY, how are you staying so perfect + you like the same skintone like me, how does your skin stay clean and perfect and bright? :D haha you have my favourite blog ;) Well first of all, I´m not perfect at all. But I eat well and exercise (a little bit) and I think that is the key to a clean skin. I´m also pretty good at cleaning y face every night and morning just to help it stay fresh. (and the paleness is just my scandinavian genes haha).

Kan du ha en Oslo guide til? Om flere av dere ønsker dette kan jeg sikkert fikse det ja.

Om du fikk ha en klesbutikk som ditt klesskap, hvilken butikk ville du valgt? Weekday tror jeg.

Hva får deg til å smile? Når andre smiler til meg, sko, venner, filmer, klær, kaffe, te + masse mer.

 

 pictures_Richard Eriksen

 

Dette er vel kanskje det mest personlige jeg kommer til å ville skrive på denne bloggen her, fordi dette er først og fremst en blogg som handler om mote med små innspill av min hverdag. De færreste av dere kjenner egentlig jenten bak bloggen og godt er det, fordi det er sånn jeg vil at det skal fortsette å være. Jeg har nemlig lyst til at jeg som person skal forbli Stylezebra og ikke Hanna Søreide Lauridsen her på bloggen, og det håper jeg dere respekterer.

Jeg vet at fasaden min på bloggen er som veldig mange av de andre motebloggere sin fasade: ganske perfekt. Jeg er flink til å fremstille meg på en bra måte, og dette uten egentlig å gå så veldig inn for det selv. Det bare blir sånn når jeg ikke går så langt inn på følelsene mine eller annet enn de små bra tingene som skjer i hverdagen min. Men nå skal det sies at jeg er så utrolig mye mer enn en seksten år gammel jente med en god del klær og en liten norsk moteblogg.

For det første vil jeg fortelle dere litt om meg. Jeg er seksten år, oppvokst i Bærum, har en stor interesse for foto og mote, går 1. året på videregående, jobber litt som modell og har det generellt ganske fint. Jeg har masse venner, en fantastisk familie og muligheter jeg vet mange på min alder ikke har. Men allikevel så er jeg mer enn alle disse supre tingene. I flere år nå har jeg slitt med ME (et kronisk utmattelsessyndrom) noe som har gjort meg ganske sårbar og ganske alene til tider. I lengre perioder var jeg pent nødt til å bruke dagene mine hjemme fra skolen uten så mye krefter til annet enn å spise litt mat for å så se på tv. Dette gjorde meg ganske alene over en lang periode og i løpet av de to siste årene på ungdomsskolen var jeg borte fra skole og venner rund halvparten av tiden. Jeg hadde ikke lekser, nesten ingen prøver, ingen vanlige skoledager og jeg hadde ikke skriftlig eksamen nå til sommeren. Dette kom virkelig ikke godt frem på bloggen min i disse årene siden jeg rett og slett var dødsflau over å ha en kronisk sykdom eller en «skjult» sykdom som man også kan kalle det. Heldigvis har jeg kommet over det stadiet, og nå er jeg ikke redd for å fortelle om den eller mine opplevelser rundt sykdommen, og dette har nok hjulpet meg masse med å bli friskere.

For ja, jeg er friskere. Mye friskere. Og de siste 7 ukene har jeg nesten ikke hatt noe fravær på skolen. Dette er første gang på mange år at dette skjer, og jeg er ikke annet enn overlykkelig. Jeg er enda ikke helt frisk, men på god vei og jeg håper at dere nå forstår litt mer av hvorfor jeg av og til har kommet inn på «sykdommen min» som tema. Jeg vil nok ikke gå så mye mer inn på dette for denne gang, men jeg synes det var greit at dere fikk vite litt mer om meg og om hvordan jeg er bak fasaden også. Dere er jo alle så fantastiske, så det fortjener dere!

( dette innlegget krever en del fra meg å poste så ikke bli forundret om det plutselig forsvinner heh )